Førsteplata var best

Husker du hvor bra Get Rich or Die Tryin’ og The College Dropout var?

I alt maset om salgstall er det lett å glemme at både 50 Cent og Kanye West holder koken også kunstnerisk med henholdsvis Curtis og Graduation. Men det er samtidig ingen tvil om at albumene ikke når debutalbumene deres til knærne. Derfor passer det med en liten mimretur tilbake til 2003 og 2004 – da både Fif og Ye ikke kjempet om å være konge på haugen, men begge var sultne nykommere.

50 Cent
Get Rich Or Die Tryin’
(Shady/Universal)
5 av 6

50 Cent, alias Curtis Jackson (26), har allerede fornærmet halve hiphop-USA, lagt Ja Rules karrieren i grus med dødelig treffende parodier, blitt kompis med Dr. Dre og Eminem, og solgt over en million album på gata. Når hans ordentlige albumdebut nå omsider er ute, imøteses den av skyhøye forventninger. Om du blir skuffet eller begeistret, kommer helt an på hva du hadde ventet deg.

For 50 Cent er verken hiphops redningsmann eller en spesielt nyskapende rapper, men han er en uhyre selvsikker og morsom gangsta med tvilsomme holdninger. Albumet plasserer seg trygt på den kommersielle siden av breial gangsta-rap, og albumets dystre gjennomgangstone utvides ved hjelp av Dr. Dre-produserte slagere, klubb-bangere, gangsta-ballader og ikke helt vellykket r&b-flørting.

50 Cent er dyktig og underholdende, men tematikken er snever og han har ikke den personlige sårheten til Styles eller det intense nærværet til Eminem. Men du kødder ikke men en kar som slenger ut linjer som «They gonna murk 50, how? / We ride around with guns the size of Li’l Bow Wow«.

Get Rich Or Die Tryin’ er gjennomarbeidet til fingerspissene og byr på et vell av gromlåter, men det er lov å bli skuffet over at 50 Cent tar så få sjanser. Mangelen på overraskelser gjør at albumet ikke blir den klassikeren på linje med debutene til Nas, Jay-Z og The Notorious B.I.G. som vi hadde håpet på.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen 11. februar 2003.

Kanye West
The College Dropout
(Roc-A-Fella/Universal)
5 av 6 (men jeg var på nippet til å gi 6, og det burde jeg ha gjort)

Superprodusent Kanye West knuser all motstand med et helstøpt album, som legger ny mening i begrepet hiphop-soul.

Du snakker om rakettkarrière. På tampen av 1990-tallet var Kanye West en ukjent produsent fra Chicago, og nå selger han over 400.000 eksemplarer på én uke av sitt debutalbum. Fullt fortjent, for med The College Dropout har West skapt et sjelfylt, produsentstyrt album vi må til Dr. Dre eller N*E*R*D for å finne maken til.

West ble stjerne med sine soulsamplinger i smurfetempo på Jay-Zs The Blueprint, og med solodebuten har han nesten fullført fusjonen mellom hiphop, soul og funk på egen hånd.

Han er ikke den aller skarpeste rapperen, men har overraskende fin flyt på sine personlige og engasjerende tekster. Først og fremst er The College Dropout albumet hiphop trenger akkurat nå; et album breddfullt av sjel, hjerte, hjerne og en musikalsk visjon som binder det hele sammen. Etter et skuffende 2003 er hiphop-listen for i år allerede lagt svært høyt.

Opprinnelig publisert i Aftenposten 24. februar 2004.