En klok katt

By oyvindholen

Religion, historie og filosofi gjennom katteøyne. Rabbinerens katt er både 2006 og 2007s klokeste tegneserie.
rabinnerens-katt-stor.gif


Joann Sfar
Rabbinerens katt
(Serieverket/Egmont Serieforlaget 2006)
6 av 6

Gourmet-tegneserieklubben Serieverket begynte vel trygt med Will Eisner, Sandman og Bone, utgivelser de fleste seriefans alt har lest. Nå begynner det derimot å bli fart i sakene, med glimrende ferske serier fra nye talenter på serieglobusen.

Joann Sfar tilhører en ny generasjon franske serieskapere, som har forkastet den episke, sjangertro og naturalistiske fortellertradisjonen til fordel for en mer personlig miks av selvbiografi, ekspressiv strek, amerikansk undergrunn og fransk eleganse. Rabbinerens katt samler tre album fra 2001 til 2003, og sammen med Joe Saccos Palestina er dette 2006s beste og mest tankevekkende tegneserie. Sfar tar utgangspunkt i sin egen jødiske familiebakgrunn, tar oss med til Algerie og Paris på 1930-tallet, og gir oss stimulerende tankesprang, smart hverdagsfilosofi og kløktig religionsdebatt via et så enkelt grep som en snakkende – og kverulerende – katt. Morsomt, sjarmerende, rørende og klokt.

rabbinerens_katt_2_stor.gif
Joann Sfar
Rabbinerens katt 2: Paradis på jord
(Serieverket/Egmont Serieforlaget 2007)
5 av 6

Med tegneserieromanene Epileptisk, Fotografen og Rabbinerens katt har det siste tiårets revolusjoner i Tegneserie-Frankrike endelig kommet til Norge. Joann Sfar vant Sproing-prisen 2006 for sistnevnte bok, som samlet de tre første albumene i serien. Denne oppfølgeren samler de ferske albumene Paradis på jord (2006) og Afrikas Jerusalem (2007).

Sfar holder stilen, men historien “Paradis på jord” går litt på tomgang og føles mindre viktig enn forgjengerne. Manus er mer fragmentarisk, mens tegningene føles mer skisseaktige. Heldigvis finner serieskaperen igjen formen i ”Afrikas Jerusalem”, der katten, rabbineren og hans muslimske fetter, samt to russere reiser gjennom Afrika for å finne de mytiske svarte jødene i Etiopia. Dette er derimot ingen reise til ”mørkets hjerte”, men en tur der målet er å finne et menneskelig fellesskap bak barrierene av religion, hudfarge og fordommer. Eller som eks-soldaten Vastenov formulerer det: ”Vennskap mellom folkeslagene er pølsevev! Leve vennskapet mellom mennesker!”

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Skriv et svar