Chamillionaire rives mellom lysten til å si noe viktig og lysten på hits på oppfølgeren til The Sound of Revenge.
Dagens hiphop-scene trenger desperat talenter som den ikke-bannende Houston-rapperen Hakeem Seriki, som introduserer sin miks av smarte punchlines, gangsta-stil og samfunnsmessig engasjement med linjene ””I show more purpose than your whole career in one line”.
Han har en gløgg og breial selvsikkerhet vi knapt har hørt siden glansdagene til punchlinemesteren Chino XL, og legg til gretten trassighet i stil med Chuck D, som når han i åpningslåten avfeier sine mer hitlistesultne kolleger: ”Hip-hop, crunk music, hyphy music, snap music / Sound like a nursing rhyme, get a beat and rap to it / Ain’t speaking with a purpose, I’m a call it crap music”.
Men der Chamillionaire viser seg som en glitrende rapper med smarte tekster, er musikken mer forutsigbar. For den han på den ene siden kritiserer overflatiske rappere, pakker han inn budskapet i forutsigbare syngerefrenger og utbrukte konsepter, noe låttitler som ”Rock Star”, ”Pimp Mode” og ”Welcome to the South” avslører. Dermed blir ”Ultimate Victory” en blandet fornøyelse, omtrent som Paris pakket inn sine militante tekster i doven g-funk på albumet ”Guerrilla Funk”. Dessuten er det ingen hit på linje med ”Ridin’” her, og han sampler Europes ”The Final Countdown” i ”Industry Groupie”. Uffda!
Chamillionaire
Ultimate Victory
(Universal Motown Records)
4 av 6
Opprinnelig publisert i Bergens Tidende 25. september 2007.
