Hiphop-tegneserier er blitt en egen sjanger. @Large er dårlig, mens selvbiografien til rapperen M.F. Grimm viser potensial.
I en nøkkelscene i den selvbiografiske tegneserien Sentences beklager Percy ”M.F. Grimm” Carey seg over dårlig timing. Tidlig på 1990-tallet ble han skutt 11 ganger, og sitter fortsatt i rullestol som følge av dette. Men der 50 Cent bygde opp karrieren på å rappe om den gangen han ble skutt, kunne M.F. Grimm ikke innkassere lønnsom troverdighet på en tid da mykere rappere som De La Soul og A Tribe Called Quest regjerte i New York. Isteden har han forblitt en parentes i hiphop-historien, karen som tok tredjeplass på World Supremacy Battle og samarbeidet med Kool G Rap, KMD og MF Doom.
Men nettopp på grunn av denne underdog-statusen er livshistorien hans spennende. M.F. Grimm har gjennom karrieren balansert mellom suksess og obskuritet, og vekslet mellom en karriere i musikkindustrien og i voldsindustrien. Han skriver muntlig og ukomplisert, og fortellingen er langt mer nøktern og mindre preget av klisjeer enn fiktive hiphop-serier. Det som kunne blitt platt i bokform heves dessuten opp av den effektive svart/hvitt-streken til Ronald Wimberley.
Dessverre tør Grimm ikke å fortelle alt, for gjennom hele teksten føler du at mye utelates og glattes over, av hensyn til venner, fiender, kolleger og lignende. Fortellingen er for sterkt preget av æreskodeksen på gaten, ”du skal ikke sladre”, og det svekker historien som helhet. For eksempel hadde det vært på tide å fortelle hvilke tekster han skrev i Los Angeles på 1990-tallet, ryktene sier jo at M.F. Grimm var ghostwriter på Dr. Dres The Chronic.
Både og hiphop-tegneserier og kvasi-manga er voksende sjangrer, og med @Large har vi fått en norsk oversettelse av miniserien som forener disse. Illustratør og serieskaper Ahmed Hoke har både produsert hiphop og vært en del av Los Angeles’ graffitimiljø, men på tross av – eller kanskje nettopp derfor? – hopper @Large rett ut i hiphop-klisjeene uten å se seg for. Resultatet blir forutsigbart og dumt.
Vi møter hiphop-crewet DNA, som ypper til bråk med den lokale rapstjernen Broke Rogers. Dette fører dem uforvarende i kontakt med den russiske mafiaen og en smellvakker FBI-agent, som jobber undercover på nettkafeen @Large – som praktisk nok også huser et legendarisk musikkstudio. Alle hiphop-klisjeer som tenkes kan bakes inn i miksen, og så legger man inn litt krim, romantikk, dataspill og manga for å fange flest mulig lesere. Tegningene er et særdeles uinspirert forsøk på manga-stil, og selv om karakterene ser ok ut, er serien blott for liv, bevegelse og ikke minst detaljrike bakgrunner.
Sjekk heller ut amerikanske Blokhedz eller japanske Tokyo Tribes om miksen hiphop, gatekriminalitet og manga pirrer nysgjerrigheten.
Percy Carey og Ronald Wimberly
Sentences: The Life of M.F. Grimm
Vertigo/DC Comics
4 av 6
Ahmed Hoke
@Large bok 1
Egmont Serieforlaget
2 av 6
Opprinnelig publisert i Bergens Tidende 23. september 2007.
