Hvorfor Chamillionaire var bedre i 2005.
Ultimate Victory av Texas-rapperen Chamillionaire er ikke så dårlig som Aftenposten og VG skal ha det til. Men det er liten tvil om at 2005s The Sound of Revenge var bedre. Dette mente jeg om plata da den ble sluppet i Norge i 2006:
Etter en stri strøm undergrunnsalbum fikk Houstons «Mixtape Messiah» en skjev start da han slapp denne Universal-debuten i fjor. Paul Wall og Mike Jones gjorde det skarpere salgsmessig, og Chamillionaire kastet bort tid og energi på å kjekle med sine gamle kompiser.
Men så ble «Ridin’», en seig og melodiøs sak, sluppet på singel. Den klatret til førsteplass i USA, ble hyppig spilt på National Rap Show, MTV og ZTV, og gjenstand for en lang rekke internasjonale remikser med lokale rappere. Og nå er albumet endelig sluppet i Norge.
Chamillionaire har en mer sober, realistisk og tilbakelent stil enn sine bysbarn, samtidig som han er knusende selvsikker. Som i «In The Trunk»: «Universal sent me to bring some realness to the industry / Got here, then I realized that ain’t nobody real but me». Tekstene er smartere, mer jordnære og mindre breiale enn konkurrentene, og når Scarface gjester i «Rain» blir linjene til Houston-pionerene Geto Boys‘ mørke storbyrealisme ekstra tydelige.
Chamillionaire
The Sound of Revenge
(Universal)
5 av 6
Opprinnelig publisert i Bergens Tidende 15. august 2006.
